Nikolai har et ærend i Kabelvaag, og Bera blir med ham. De to har godt av en liten tur alene, og Andrine er i gode hender hjemme i Breidablikk. Men rett før hjemreisen får Bera brått øye på to mennesker som virker kjent …

En tynn barnestemme skar gjennom luften. «Nei, jeg vil ikke dra hjem nå! Jeg vil være her lenger.» Bera snudde seg, og stivnet. Kvinnen som leide pikebarnet, møtte blikket hennes. Øynene videt seg ut, munnen åpnet seg, som om hun ville si noe, eller muligens skrike. I neste øyeblikk tok hun et bedre tak i piken og hastet videre.